Stråhattmannen har ikke sittet her hele sommeren. Allerede tidlig i vår begynte han å sage og banke og skjære på et sted vi i alle år har kalt Sønnavindsplassen. Det er hit vi har tydd når sønnaværet blir så voldsomt at tilværelsen flagrer. I 2008 kjøpte vi en blå paviljong. Den varte i 12 uker før høststormen vrengte stoff og metall. I fjor kjøpte vi en grønn. Prisen gjorde at vi til og med hadde september-tro på den. Akk nei. Ny storm, ny vridning, ny vrenging.
Men i år! Tungt tre, tungt tak (blir enda tyngre når/hvis vi får lagt torvtak...)
Nå skal det sies at vi allerede har hatt mye glede av vidunderet som vi synes er alt for fint til å hete paviljong. Men lysthus har vel strengt tatt vinduer eller hva?
Fantastisk bilde :-) Drømmer om mere sommer
SvarSlettHar aldri hørt at lysthus må ha vinduer - har aldri sett noe sem bedre fortjener betegnelsen lysthus. Gratulerer - måtte det vare året ut!
SvarSlettSå fint Kirsti, da ER det et lysthus og dermed basta!
SvarSlett