Jeg er tranghalset og letthostet. Det er kanskje derfor jeg får en slags klaus av bildene fra Russland der folk ikke kan puste fritt i røyken fra skogbrannene. Dette tenker jeg på mens robåten dupper fredfullt blant gule vannliljer.
Men skogbrann og pustetrøbbel er et bittebittelite problem målt opp mot natur- og menneskeskapte katastrofer over store deler av verden.
Og hva gjør jeg med det? Selger hytta og gir pengene til noen som lider?
Jeg titter på vannliljene og tar noen åretak. Det blir ikke noe hyttesalg. Og ikke noe krafttak for menneskeheten. Men "noen ganger er en millimeter nok". Flere med lyst til å gjøre noe? Sjekk her
Nydelige bilder og en fin påminner. Må bare få hodet over vannet og tilgang på nettbanken min igjen først! ;)
SvarSlettVannliljetid igjen, vakkert. Og godt med gode påminnelser om verden rundt, vi har sendt bidrag og har pittelitt bedre samvittighet.
SvarSlett