Jordkjeller

Stråhattmannen har stått voldsomt på de siste ukene for å få ferdig en jordkjeller. Det er så mye folk på hytta om sommeren at de siste årene har vi hatt behov for kjøleskap både på kjøkkenet og i uthuset.

 Nå er uthuskjøleskapet sendt til en miljøstasjon, mens en ny jordkjeller skal ta seg av kaldt drikke og grønnsaker i sommerhalvåret.

Vi hadde en liten jordkjeller tidligere også, et knøttlite hull som ofte var overfylt, ikke bare av flasker, når det regnet var den ubrukelig fordi den ble fylt med vann. (Hvis noen stusser over alt ølet er forklaringen at både den gamle og den nye jordkjelleren heter "Snekkerens trøst"!)

Vi har forresten fått enda et uterom her på hytta. Masse villbringebær på hyttetomta, og dem vil jeg gjerne ha mest mulig av. Villbringebær er godteri! Stråhattmannen vil heller ha ripsbær og solbær, så bak uthuset lå det an til en real kollisjon, både mellom bærslag og ektefeller.

Men nå har stråhattmannen felt en del småtrær og snekret gjerde. Bringebær på den ene siden av gjerdet, og hagebær på den andre siden. Så nå er alle fornøyd!

Forandringer

Jeg truet med å vise noen skrytebilder senere på sommeren da vi la heller i begynnelsen av juni.

Nå har det grodd til på hyggeligste vis

Det blir forresten flere forandringer her

for nå har vi endelig begynt å male vinduslemmene hvite. Da vi hadde malt lemmene brune for noen år siden, bestemte vi oss for at når det brune måtte males igjen, skulle vi velge hvitt i stedet, og nå har tida kommet.

Bare første strøk er ferdig, men vi hyttepuslere liker sånne før- og etterbilder, (viser at det monner og holder arbeidslysta oppe)

Flaskepost og Monopol

Vi, som andre, tenker mye på alt det forferdelige som har skjedd og på alle som lider hver eneste dag etter fredagens hendelser.
Men vi tar vare på hverdagen vår også,  med unger som sender flaskepost og fisker stingsild og har selskap i lekestua.

To flaskepostjenter peker frydefullt ut over vannet der flasken tar veien med to A4-ark om bord. På arkene har de skrevet hva de heter, og det står HELP  med store bokstaver nederst i hjørnet. Men de trenger gudskjelov ingen HELP.

Og en Monopolfrelst guttunge gjør at vi voksne  innimellom må konsentrere oss om hus i Gabels gate og å kapre det fjerde dampskipsselskapet. Sånn går de sommerlige hyttedagene. De eldste må ha tankene flere steder. De yngste må få leve i nuet.

SORG

Da jeg sto opp, både i dag og i går, var vær og landskap tungt og stille. Fredagen var en skakelse, lørdag en - ja finnes det noen ord ? Nei.

Tjærebredt

Vi har fått en gammel bøye (eller hva det nå heter - noen som vet?) av gode venner, og den er perfekt for utlegget til nordlandsbåten. Tauet som hørte med var gammelt og rufsete, men nå har stråhattmannen dyppet det i tjære i flere omganger.

Fin, ikke sant? Og mye hyggeligere sammen med den gamle båten enn en falma rosa bøye med grønt plasttau... 

Nå har vi ikke kommet så langt at vi har fått skiftet ut de andre tauene, men som kjent: Ting tar tid!

Den franske småkålen

I april skrev jeg om "den franske småkålen" som jeg ikke har den ringeste ide om navnet på. Men jeg fikk frø av venner i Frankrike i vår, og har senere forsøkt å stelle med avkommet så godt jeg kunne. Ikke nødvendigvis for å få fram kålen, men like mye for å se om plantene i det hele tatt kunne vokse i et nordisk klima. De har hatt litt hjelp inne i minidrivhuset, men nå har de rett og slett vokst ut av huset sitt og må tåle noen nordiske vinder og kjølige sommernetter.

Flere "utvekster" er på vei, helt innerst på stilken ved hver grein, og en av dem er i ferd med å bli til noe. Eksotisk hva?

Nå ser vi ikke bort fra at vi kan få resultater à la disse (som nettopp var tatt opp av den franske fryseren da bildet ble tatt).

100% uekte

Har vært på en liten sommerutflukt og fått forært en plastvannlilje - den bare måtte få et hjem i eiketønna! Hadde i mange år en gammel feiekost det sto 100 %  kunstbust på og smilte alltid litt når jeg leste det nostalgiske budskapet. En gang var det stor stas å ha noe syntetisk.

Men vi driver ikke bare og uekter oss her på hytta. Nå har erteblomstene kommet,

sukkerertene er i farta,

og fagerfredløs lyser solgul mot skigarden.

Sommermat

Ja visst er det godt med ferske reker og hvitvin i høye glass, eller ei tykkmaget spekeskinke med kjellerkaldt øl og akevitt. Men en helt alminnelig torsdag i steikvarme, når til og med stråhattmannen er for dorsk til matforberedelser: det er da det er så fortreffelig med tjukkmelk og kavring med sukker på! (og kalle det middag). Husker godt at min egen mor, ikke særlig glad i matlaging, smilte bredt når tempen krøp over tjue, og hun kunne si at i dag blir det kulturmelk og kavring, mens hun satte fram dyptallerkner med et stort smil.

På hytta er det enklere enn noe annet sted: Fram med kavringposen og melkekartongen, og hvis det er mange rundt bordet serverer vi på kinesisk porselen (broderns kallenavn for engangsservise).

Sibirvalmuer

Sibirvalmuen svikter aldri. Nå muntrer den opp i bedene på hytta og folder ute den ene blomsten etter den andre om det blåser og regner aldri så mye. (Blomkarsen er også på vei, men ikke helt fotoferdig).

Særs villig og særs fargerik - kan det bedre bli?

Ekstra vakker rett etter regnet. Say no more!

Magnolia og hvite parasoller

Hytta har fått nye hvite parasoller. At vi har to skyldes ikke at vi er livredde for sol. Dette er mer et anti-regntiltak (for ikke å si regntak : D) Hadde foretrukket litt mer gammeldagsform på dem, men butikkbesøk gjør vi unna så raskt vi kan, stråhattmannen og jeg.

Den dagen de nye parasollene ble montert fikk vi noen fantastiske magnoliagrener. Jeg var hos frisøren i nabobygda, og da jeg skulle dra hjem, gikk frisøren ut og plukket en svær bukett - for det ga hun til alle kunder nå når den blomstret så fint. Nemlig. Sånn er det å bo på landet!

En nydelig gave

som gjør at jeg får smilemunn hver gang jeg passerer parasollstedet.

Blåbær!

Vi som innimellom har muligheten til å oppleve tilværelsen slik den var da vi selv var barn er heldige! På de samme tuene som ungene sanker bær her, spratt jeg selv rundt som lita jente. Jeg husker den deilige blåbærfølelsen, opplevelsen av sol og sommer, og tida som aldri gikk, men alltid kom.

Egentlig er nok bærene fortsatt litt småsure, men gleden over å plukke fullt glasset og ta med hjem til mamma og pappa er søtere enn det sure.

Masse blåbær på tomta i år, og selv om vi voksne ikke har begynt plukkingen ennå, har jeg ihvertfall gjort dypdykk i fryseren og tatt for meg siste rest fra fjoråret. Så nå er det klart for ny bærdyst!

Avishenting

Hvor blir dagene av? Et kjapt blikk ut av kjøkkenvinduet og det går opp for meg at sola står lavt - det har blitt kveld. Også vi som ikke en gang har hentet avisene som ligger der og dør med dagen i postkassen et par kilometer fra hytta.

Mye av dagen er tilbragt i kjøkkenhagen, blant annet med å tynne gulrot (OBS nærbilde, i virkeligheten er gulrotbarna helt mini).

 

En rotur om ettermiddagen, med sluken ute (nix fisk). Det blir kaffestopp på en av hyttene lenger nord i innsjøen i stedet. Der sitter vi på en solbadet veranda

og nyter den fredlige utsikten.

Men vips, skyggene har blitt lange, og stråhattmannen og jeg rusler avisrunden.

For den som skal gå er det alltid hyggeligst med grusvei, og på hytta har vi ikke noe valg.

Mye fint å se på underveis. Noen har faktisk hengt en blonde på himmelen

De fleste juliblomstene er på plass

Til og med stråene har fått sommerlook, litt blondete de også, med et svakt rosaskjær i kveldinga.

Så går vi hjem med avisene og naturinntrykkene, og er særs gode venner, stråhattmannen og jeg.

Båtnaustet

Naustet må jo også presenteres - i hvert fall naustveggen.  

Båthuset er faktisk like stort som hovedhytta, og det er her vi har holdt til de gangene vi har samlet familien til hyttejubileer. Det blir plass både til langbord og benker (når båten ligger ute). 

Det gamle båtnaustet blir faktisk et ålreit og uhøytidelig festlokale når det pyntes og stelles. Fin utsikt også, og her sitter stråhattmannen ofte og ser ut over innsjøen (mens han sier at han driver og reparerer et eller annet...)

Sommerferie

Stråhattmannen som elsker statistikk har regnet ut at vi i uka som gikk hadde 50 persondager her på hytta. (Folk har sommerferie og vil på landet!) Da mener han at 1 person i 1 uke = 7 persondager...(tror jeg). Men nå har vi utstyrt oss med en lavo også, riktignok uten bunn. Da jeg overnattet der sammen med to små damer nylig, måtte jeg stadig trekke dem bort fra en våt ytterkant (regn-natt)

Men når temperaturen er så sommerlig som her, og med en smule vind i tillegg, er det plass til mange, og godt å være til!

Prestekrager og rødkløver - kan det bli mer sommerlig??

Å sjøsette egenspikket seilbåt er en nesten rørende sommeraktivitet som har blitt drevet av generasjon etter generasjon

GOD SOMMER!!