Magnolia og hvite parasoller

Hytta har fått nye hvite parasoller. At vi har to skyldes ikke at vi er livredde for sol. Dette er mer et anti-regntiltak (for ikke å si regntak : D) Hadde foretrukket litt mer gammeldagsform på dem, men butikkbesøk gjør vi unna så raskt vi kan, stråhattmannen og jeg.

Den dagen de nye parasollene ble montert fikk vi noen fantastiske magnoliagrener. Jeg var hos frisøren i nabobygda, og da jeg skulle dra hjem, gikk frisøren ut og plukket en svær bukett - for det ga hun til alle kunder nå når den blomstret så fint. Nemlig. Sånn er det å bo på landet!

En nydelig gave

som gjør at jeg får smilemunn hver gang jeg passerer parasollstedet.

Blåbær!

Vi som innimellom har muligheten til å oppleve tilværelsen slik den var da vi selv var barn er heldige! På de samme tuene som ungene sanker bær her, spratt jeg selv rundt som lita jente. Jeg husker den deilige blåbærfølelsen, opplevelsen av sol og sommer, og tida som aldri gikk, men alltid kom.

Egentlig er nok bærene fortsatt litt småsure, men gleden over å plukke fullt glasset og ta med hjem til mamma og pappa er søtere enn det sure.

Masse blåbær på tomta i år, og selv om vi voksne ikke har begynt plukkingen ennå, har jeg ihvertfall gjort dypdykk i fryseren og tatt for meg siste rest fra fjoråret. Så nå er det klart for ny bærdyst!

Avishenting

Hvor blir dagene av? Et kjapt blikk ut av kjøkkenvinduet og det går opp for meg at sola står lavt - det har blitt kveld. Også vi som ikke en gang har hentet avisene som ligger der og dør med dagen i postkassen et par kilometer fra hytta.

Mye av dagen er tilbragt i kjøkkenhagen, blant annet med å tynne gulrot (OBS nærbilde, i virkeligheten er gulrotbarna helt mini).

 

En rotur om ettermiddagen, med sluken ute (nix fisk). Det blir kaffestopp på en av hyttene lenger nord i innsjøen i stedet. Der sitter vi på en solbadet veranda

og nyter den fredlige utsikten.

Men vips, skyggene har blitt lange, og stråhattmannen og jeg rusler avisrunden.

For den som skal gå er det alltid hyggeligst med grusvei, og på hytta har vi ikke noe valg.

Mye fint å se på underveis. Noen har faktisk hengt en blonde på himmelen

De fleste juliblomstene er på plass

Til og med stråene har fått sommerlook, litt blondete de også, med et svakt rosaskjær i kveldinga.

Så går vi hjem med avisene og naturinntrykkene, og er særs gode venner, stråhattmannen og jeg.

Båtnaustet

Naustet må jo også presenteres - i hvert fall naustveggen.  

Båthuset er faktisk like stort som hovedhytta, og det er her vi har holdt til de gangene vi har samlet familien til hyttejubileer. Det blir plass både til langbord og benker (når båten ligger ute). 

Det gamle båtnaustet blir faktisk et ålreit og uhøytidelig festlokale når det pyntes og stelles. Fin utsikt også, og her sitter stråhattmannen ofte og ser ut over innsjøen (mens han sier at han driver og reparerer et eller annet...)

Sommerferie

Stråhattmannen som elsker statistikk har regnet ut at vi i uka som gikk hadde 50 persondager her på hytta. (Folk har sommerferie og vil på landet!) Da mener han at 1 person i 1 uke = 7 persondager...(tror jeg). Men nå har vi utstyrt oss med en lavo også, riktignok uten bunn. Da jeg overnattet der sammen med to små damer nylig, måtte jeg stadig trekke dem bort fra en våt ytterkant (regn-natt)

Men når temperaturen er så sommerlig som her, og med en smule vind i tillegg, er det plass til mange, og godt å være til!

Prestekrager og rødkløver - kan det bli mer sommerlig??

Å sjøsette egenspikket seilbåt er en nesten rørende sommeraktivitet som har blitt drevet av generasjon etter generasjon

GOD SOMMER!!

Inne i hytta

Ettersom hyttebloggen ble opprettet for at etterkommerne våre skal få se hvordan vi hadde det dette året på hytta, er det tid for en snarvisitt innom de 25 kvadratmetrene som utgjør stue og kjøkken (og entre).

Her er klaffbordet etter stråhattmannens oldeforeldre, hjemmesnekret benk og heimhekla puter. Ganske utrolig hvor mange mennesker vi greier å benke rundt dette bordet når vi slår ut begge klaffene!

Inne i den lille stua står det en svær peis som vi har mye glede av. 

Gammel og god, og i bruk hele året.

 Broderiene bak kjøkkentingtangene er mer enn hundre år gamle. Våre formødre gjorde skikkelig og solid arbeid!!

Etter og før

Har jeg egentlig vist fram noen blomster? (haha)

Ingen sjelden sort akkurat... Men artig å se utviklingen. Disse ble plantet i slutten av april - en smule spredt formasjon får`n si

Stemoren i tønna vokser alltid i en slags kuppelfasong, men nå har den blitt så lang at den snart blir stranglete. Om noen dager skal den klippes ned for å oppstå som Fugl Føniks om et par-tre uker.

Slik så det ut i den samme tønna 25.april.

Det har blitt frodig i sinkbøtta også

selv om starten var ganske stusslig.