Tenk at det finnes en grønnsak som en bare kan børste snøen av og plukke inn selv om termometeret viser minus ti! Om sommeren er vi ikke særlig opptatt av grønnkålen. Den står der grønn, robust og struttende, men må stadig finne seg i å bli forbigått av dill, bladsalat, ruccola og persille.
Nå om dagen blir vi nesten rørt av å se på den, og enda mer rørt når den anrettes på middagsbordet, uberørt av alle kalde grader!
Flere vakre bilder og ting som gjør at en setter pris på det livet en har :-)
SvarSlettSlutter meg til Gro :)
SvarSlettVi så jo den struttende grønnkålen da vi var på hyttemiddag for noen dager side. Men vi kan ikke så mye sånt vi da - vi er grønn(s)kålinger også på dette området - som så mye annet du og stråhattmannen vet så mye om...