Opprydding

For noen dager siden bestemte jeg meg endelig for en liten ryddeøkt i dukkestua. Mens jeg kostet ut lort og søle i store mengder lurte jeg fælt på hva ungene egentlig hadde holdt på med her inne.

Men så oppdaget jeg at servise, bestikk og små gryter hadde sølerender, det var vann og sand over, under og rundt. I en av hyllene fant jeg en liten skatt: tre små fat med prydelig formede sølekaker og grønnsaker til.

Strikkebamsen, tøydukken og lillakjoledamen ble straks invitert, og alle tre var fulle av lovord over det smakfulle måltidet.

Hjertelig

Maling er gøy fordi det du gjør vises så godt! Om vinteren planlegger jeg å male masse når det bare blir lyse dager og varmt i været. Og når de lyse og varme dagene kommer, har jeg mer lyst til å gjøre noe helt annet (nesten ingen ting).
Men den beskjedne dukkestua som har huset unger siden først på 50-tallet står mitt hjerte (ha ha) nær. Så i sommer ble det ihvertfall hjerter på vinduslukene. Planlagt og ønsket i flere år, gjort i en håndvending. Et av hjertene havnet riktignok litt lenger ned/opp enn det andre, men nå som det går mot mørkere tider kan jeg jo begynne med planlegging igjen.

Drømmen om en veranda

Notatet er fra 1988, skrevet av ei lita jente som halvveis har fått løfte om veranda på dukkestua.

Endelig, i 2010 har hun fått innfridd drømmen.

Hun ble glad. Og døtrene hennes ble enda gladere...

Med andre ord: en skal aldri gi opp håpet!