Vi som innimellom har muligheten til å oppleve tilværelsen slik den var da vi selv var barn er heldige! På de samme tuene som ungene sanker bær her, spratt jeg selv rundt som lita jente. Jeg husker den deilige blåbærfølelsen, opplevelsen av sol og sommer, og tida som aldri gikk, men alltid kom.
Egentlig er nok bærene fortsatt litt småsure, men gleden over å plukke fullt glasset og ta med hjem til mamma og pappa er søtere enn det sure.
Masse blåbær på tomta i år, og selv om vi voksne ikke har begynt plukkingen ennå, har jeg ihvertfall gjort dypdykk i fryseren og tatt for meg siste rest fra fjoråret. Så nå er det klart for ny bærdyst!
