Advent

Ja da, jeg vet, men jeg har ingen LILLA hjerter. Og det var så fristende å pynte litt på den lille einerkvisten som står i ei stor mugge på hyttegolvet. Forøvrig har vi tent et lilla lys, hengt opp adventsstjerner i vinduene og satt lys på to av de små grantrærne.

Det må vel kalles adventsoppførsel...

Minus 18

Stråhattmannen er ingen stråhattmann lenger!

Hver formiddag utstyrer han seg med øks og skinnlue for å hugge i stykker det nye islaget som har dannet seg i vannhullet i løpet av natta.

Her hentes kaffevann, dusjevann, vann til koppvask, vann til bikkja.

-Fin trim, sier stråhattskinnluemannen.



Tidssoner

Jeg trodde at når vi skulle bo så lenge på hytta kom det til å bli mye lesing. Men nei da, dagene raser forbi mens vi tusler rundt. Noen få sider på senga hver kveld, og så snork.

Har likevel lyst til å lufte et tema fra Jon Severuds "Gjenreise" (han drar i fotsporene til Aasmund Olavsson Vinjes Ferdaminne). Severud forteller at fram til slutten av 1800-tallet hadde vi forskjellige tidssoner her til lands. Det var 22 minutter forskjell mellom Kristiania og Bergen, og 1 time og 47 minutter forskjell fra det vestligste punktet ytterst i Sognefjorden og til Kirkenes lengst øst.

Vi har liksom vår egen tidsregning her på hytta også, men bortsett fra det var dette noe helt nytt for meg. Da jeg senere luftet saken for familie og venner fikk jeg inntrykk av at dette var godt kjent.

Så nå er spørsmålet: Er det bare jeg som er så utafor??

Forberedelser

Vi har hatt småfolk på besøk, og de har jobba hardt!  Nå har vi kommet i julestemning her med  fornøyde unger som har fordelt Nonstop på pepperkaker og egen mage.

Kakeformer er det lite av på hytta, men den eldste skar ut etter egne papirklipp.  Den yngste brukte små og store glass som mal. Koselig resultat, hva?

Dessuten er det skrevet sirlige brev til nissen, lange og tidkrevende lister om fjernstyrte insekter, koppestell og dataspill. Og nå er det snart bare en måned igjen...

Grønnkål

Tenk at det finnes en grønnsak som en bare kan børste snøen av og plukke inn selv om termometeret viser minus ti! Om sommeren er vi ikke særlig opptatt av grønnkålen. Den står der grønn, robust og struttende, men må stadig finne seg i å bli forbigått av dill, bladsalat, ruccola og persille.

Nå om dagen blir vi nesten rørt av å se på den, og enda mer rørt når den anrettes på middagsbordet, uberørt av alle kalde grader!

Islagt vann

I går morges da jeg myste ut mellom istappene og utlyset hadde det lagt seg is på vannet. Og det bare 16 timer etter at vi hadde vært ute med robåten og tatt opp 4 fiskegarn med 6 ørret og 8 røye i. Heldigvis var båten reddet på land - vi har vært ute en vinterdag før!

Mye is-spennende å se på tunet også. Denne skapningen for eksempel,

og denne. Tenk at hver eneste lille snøkrystall er en perfekt sekskantet skjønnhet!!

Hyttedagbøker

Her har det vært ført hyttebøker i snart 80 år! Nedtegnelser om store og små begivenheter, vær og vind, besøk og gjøremål. Nå begynner de eldste å falle litt fra hverandre, og jeg har lenge tenkt på å få dem bundet inn på nytt. Dette er jo rett og slett blitt historiske dokumenter! Men finnes det bokbindere som tar på seg en sånn jobb tro?

Mye rart og hyggelig å lese. Noe trist også, som for eksempel dagboksnotatene fra 9.april 1940.

Da kommer det en gravid 35 år gammel kvinne til hytta om kvelden. Hun forteller om et "evakueringstog med kjerringer og unger. Ved fremkomsten  viser det seg at det bare er tysk i radioen. Jo så men fikk vi norsk igjen. Det var selveste Quisling som kunngjorde at han hadde tatt makten i landet vårt. Jeg må tilstå at det var en av de tristeste stunder i mitt liv. At det skulle gå slik!"

Underlig å sitte her, ei fredlig stund i 2010 og lese dette.

Måtte det aldri bli slik igjen at krig er grunnen til at noen drar på hyttta!