Rørt

Ja da, jeg vet at jeg har vært innom bærhøsten  et par ganger tidligere (men jeg lover intet før tyttebærsesongen er over...)

Hver sensommer blir jeg oppringt av ei flott dame som bor i nærheten her og invitert på solbærplukk. Jeg blir like rørt hvert år, for det er så deilig å stå i den fredelige

 hagen hennes, vinke til en nabo som passerer med traktor og titte vestover til et sted der himmelen og innsjøen møtes.

I år ble det mer kaffeskravling i kjøkkenet enn utbytte i bøtta, men jeg har flere late sider: vel hjemme tas superredskap i bruk: en visp som egentlig skal brukes til maling

og stråhattmannens drill. Visp og vips!

Drømmen om en veranda

Notatet er fra 1988, skrevet av ei lita jente som halvveis har fått løfte om veranda på dukkestua.

Endelig, i 2010 har hun fått innfridd drømmen.

Hun ble glad. Og døtrene hennes ble enda gladere...

Med andre ord: en skal aldri gi opp håpet!

Grønne gleder

Her knaskes og gumles det godteri fra grønnsakhagen! Sukkerertene bugner (prøv å trekke dem i en kasserolle, halvt med vann og halvt med smør, eller skei ut med bare smør - godt ja!)

Gulerøtter og reddiker kan spises morgen, middag, kveld -  dill, persille og gressløk klippes til middag og fryser.

Og en stor salatbolle er daglig tilbehør nå på sensommeren!

Hytteløgner

1) Plankehytta er ca 25 kvm og har ikke innlagt vann
2) Baroniet (som broder`n sier) har 3 toalett og 150 meter privat strandlinje

Punkt 1) og punkt 2) er like sanne som usanne. Hytta ER 25 kvm, men omfatter en del andre småhus.  Og vi HAR tre do, men ingen vannklosett. I sommerhalvåret er vi velsignet med en manuell vannpumpe, om vinteren må vannet bøttebæres fra et hull i isen.

Det fantastiske er selvsagt strandlinja som delvis har finsand og bademuligheter. Fortsatt 18 grader i vannet, velkommen hit!

Stråhattmannen

Stråhattmannen har ikke sittet her hele sommeren. Allerede tidlig i vår begynte han å sage og banke  og skjære på et sted vi i alle år har kalt Sønnavindsplassen. Det er hit vi har tydd når sønnaværet blir så voldsomt at tilværelsen flagrer. I 2008 kjøpte vi en  blå paviljong. Den varte i 12 uker før høststormen vrengte stoff og metall. I fjor kjøpte vi en  grønn.  Prisen gjorde at vi til og med hadde september-tro på den. Akk nei. Ny storm, ny vridning, ny vrenging. 

Men i år! Tungt tre, tungt tak (blir enda tyngre når/hvis vi får lagt torvtak...)

Nå skal det sies at vi allerede har hatt mye glede av vidunderet som vi synes er alt for fint til å hete paviljong. Men lysthus har vel strengt  tatt vinduer eller hva?

Å puste

Jeg er tranghalset og letthostet. Det er kanskje derfor jeg får en slags klaus av bildene fra Russland der folk ikke kan puste fritt i røyken fra skogbrannene. Dette tenker jeg på mens robåten dupper fredfullt  blant gule vannliljer. 

Men skogbrann og pustetrøbbel er et bittebittelite problem målt opp mot natur- og menneskeskapte katastrofer over store deler av verden.

Og hva gjør jeg med det? Selger hytta og gir pengene til noen som lider?

Jeg titter på vannliljene og tar noen åretak. Det blir ikke noe hyttesalg. Og ikke noe krafttak for menneskeheten. Men "noen ganger er en millimeter nok". Flere med lyst til å gjøre noe? Sjekk her

Dessertluksus 2

Dette innlegget klarte jeg i min nybegynnerskhet  å slette, derfor nok en gang skryt av hyttas romtopf som nå står klar. Oppskrift: Legg lagvis bær og sukker i et glass, fyll opp med hvit rom, skru lokket godt på og la det stå noen måneder. Og SÅ: verdens beste dessert står klar. Stikk innom i vinter hvis du har lyst på en smak!

 

PS Hvis noen har lagt igjen romtopf-kommentarer så gjør det gjerne omattatt, jeg vet det var et par, men dere er dessverre slettet...