Værfast!

Kom oss rett og slett ikke ut til sivilisasjonen i går.

Nærmeste bilvei var i arktisk forfatning...

Også rundt hytta var det rokk og fokk, fokk og rokk!

og så vi, som har så dårlige uthusdører!

Men vann må vi ha, og det sørget stråhattmannen og bikkja tappert for (noen som ser vannbøtta?)

Puh, godt å komme inn i varmen!!

Hytte-gnom

En sliten erica, ei lykt og en gnom pryder (?) inngangen til sovehuset på hytta. Gnomen er søt. Sier kvinnene. Gnomen er fæl. Sier mennene. Søt eller fæl? Bli med på en meget vitenskapelig undersøkelse - skriv søt eller fæl i kommentarfeltet og sett eventuelt mann eller kvinne i parentes. Hytta takker Dem!

Vær og vind

Om sommeren er det idyllisk at hytta ligger tre meter fra vannet.
En midtvintersdag med vindstyrke 20, tja... 
Do-sida var ett av få steder som var uberørt da vinden nylig var på sitt voldsomste.

 Taksnøen over gjesterommet var også urokkelig og henger fortsatt intakt. Men både i gjesterommet og uthuset hadde vindstyrke 20 presset løssnø inn gjennom de gamle, skakke ytterdørene.

Og på utekjøkkenet er det nok lenge til noen skal vaske kopper eller rense fisk i ettermiddagssola...

Hvitt

 

Kjøkkentaket på hytta er endelig malt, nye knotter montert på de små skuffene, og hengsler festet.

Til og med oppfordringen om å kysse kokken er på plass. Men når "alle" nå har malt "alt" hvitt, og markedet er mettet: hva finner de som vil tjene penger på da? Bladde litt i en interiørbrosjyre fra et malingsfirma i går og ser at der i gården går det i "fjellets glød" !

Det er nemlig sånn at når VI kommer så langt at vi skifter ut det gamle, vips så er trenden  ute...

Hundrevis av venner

Noen spør om det blir ensomt her. Svaret er at vi har mer besøk på hytta enn i byen. Her er det fortsatt nabokultur for å stikke innom, og familie og venner slår seg ofte til ro en dag eller tre når de kommer. Og så har vi fuglebesøk!

Stråhattmannen mater småfuglene med 150 kilo solsikkefrø i løpet av vinteren. Vi har besøk av flere slag meiser, dompap, spetter, grønnfink, nøtteskrike og grønnsisik, og de mesker seg med godis så lenge dagslyset varer. Et ekornpar har også oppdaget solsikkestedet og herjer i foringsautomaten for å få frøene ned på marka.

(Et innlegg om fugler og ekorn med bilde av bare EN fugl og ingen ekorn avslører at verken zoomen eller tålmodigheten har strukket til..)

Lysere!

Hvis dette bildet var tatt for ei uke siden på samme tidspunkt og med samme vær, ville himmelen vært mørkere. Det HAR blitt lysere, og her på hytta jubler vi for hvert ekstra lysminutt vi får. Til tross for at vi, i motsetning til de fleste, kan være utendørs når januarsola står på sitt høyeste. Men den lyseste delen av døgnet er fortsatt for kjapp for oss. Den skal rekke til å dra på tur, til å hugge is og hente vann, til å skufle snø, til å mate fuglene, til innbæring av ved og til vedhugging for neste år.

Det er koselig med levende lys, men gleder meg til behovet oppstår først etter kl 19...

Januar-snø

Mer enn 25 av kuldegradene forsvant plutselig. Og så kom snøen!

 Stråhattmannen arbeider iherdig med snøskuffa og nekter å anskaffe freser.

Så hva er best - kulde eller snø? Stråhattmannen og jeg er enige:

SNØ!