Stubbebryting

Brodern har vært på besøk på hytta noen dager, og han er en gjest som setter spor!

Denne gang har han blant annet fjernet stubber.

Så endelig, etter mange tiår, står både bordet og den gamle kirkebenken støtt på egne bein. Begge deler har til tider vært vaklevorne og lett svaiende. Takk for innsatsen!

Et vinterminne

Hva dette er? Jo, det er mor som har trippet over trammen vintermåned etter vintermåned iført solide brodder. Nå må det pusses og males her, og det blir gjort med smilemunn, for både hender og føtter er friske og hele og klare for å møte sommerhalvåret!

Vedsjau

Nå har vi brukt opp 2/3 av hytteveden som vi hugget i fjor

Men etter en ny omgang med vedsjau er vi i ferd med å fylle opp neste års kvote.

Frisk luft, fin mosjon og mye varme og glede!

Snøhelg

Hva er dette slags tull? Nå når vi hadde byttet ut hyttepulken med trillebår, hørt kjøttmeisen vårjuble og sprunget over tunet på barmark??

En får trøste seg med god mat, godt drikke og levende lys.

Det er dessuten helg!

Avslørende

Herlige istapper. Det vil si. Vi syntes det, men det er lenge siden!

 Nå derimot vet vi at istapper betyr takarbeid.

Og lysene på peishylla brente ned på nix tid da det blåste som verst for ei drøy uke siden. Til våren får vi det travelt her...

Sinnsro

Noen har spurt hva slags forventninger jeg har til ett års hytteliv. Tror ikke jeg har mer enn EN eneste forventning, og det er å ha sinnsro. I perioder av livet har jeg stelt meg sånn at det har blitt lite sinnsro.

Jeg mener ikke at alle må dra på ei hytte for å få sinnsro. I det hele tatt: angrip meg hvis jeg blir for moralsk/moralistisk (har aldri helt forstått forskjellen på det der).

Nok om det, en har liksom ingen mulighet for å bli opprevet av å hente ved i skjulet og ikke særlig stresset av å ha tid og overskudd til å sette seg ned i lynget og klappe på Odin hund.